Hvordan dyrker du fiberlin?

Jord

Veldrenert moldholdig lettleire er den beste jordarten for lindyrking. Mellomleire og siltanjordarter går også bra, men ren sandjord, stiv leire og myrjord anbefales ikke. Sandjord har for liten vannholdningsevne, stiv leire danner lett skorpe og vanskeliggjør rykking, og myrjord kan gi for god N-tilgang med legde som følge. Kalktilstanden må være god med pH på 6-7. Jorda bør være mest mulig ugrasfri, men det finnes kjemiske ugrasmidler som kan brukes i lin. På grunn av vekstfølgesykdommer bør det gå 6-8 år mellom hver gang en dyrker lin på samme skifte.

Gjødsling

Lin har små krav til nitrogengjødsling. Det anbefales å gi 3-4 kn N/daa (0,3-0,4 kg N/100m2). Sterkere nitrogengjødsling fører lett til legde, og senere modning og nedsatt fiberkvalitet. Fosforbehovet er 2,5-3 kg/daa. God kaliumtilgang er avgjørende for fiberkvaliteten, og det anbefales derfor 6-7 kg K/daa (dette tilsvarer 0,25-0,3 kg P og 0,6-0,7 kg K/100m2). Bruk klorfri gjødsel som spres og moldes ned før såing. 40 kg Fullgjødsel 11-5-17 gir 4,4 kg N, 2kg P og 6,8 kg K pr dekar. Dette er det samme som 4kg Fullgjødsel 11-5-17/100m2.

Jordarbeiding og såing

Lin har små frø og skal derfor såes grunt, ikke mer enn 2-3 cm. Et godt såbed og tidlig sågang (dvs. samme såtid som korn) er avgjørende for utviklingen av en tett bestand som gir mye fiber og god kvalitet.

Såmengden bør være 12-13 kg/daa (12-13 g/m2). Det blir da rundt 2000 planter pr km2, noe som gir en tett bestand med lange rette stengler uten forgreininger. Høyere planteantall gir finere kvalitet, men større fare for legde. Små arealer til husflidsformål kan rakes flere ganger før en breisår for hånd. Da frømengden er liten, lønner det seg å dele opp såfrøet i porsjoner og så tynt på kryss og tvers av stykket flere ganger. Etterpå molder en ned frøet med en lett raking eller harving. Det bør alltid tromles til slutt for at frøet skal få kontakt med den fuktige jorden under og spire raskt og jevnt.

På større arealer såes lin med vanlig kornsåmaskin. Om våren bør en harve to ganer for å få finmuldret såbed. En lett tromling før såing kan være nødvendig hvis såbedet er for løst til å få til grunn såing. ved såing med kornspmaskin må en beregne ca 5 kg til ekstra såfrø fordi det må være såpass med frø igjen i maskinen for å få jevn såmengde på hele arealet. Det er også mulig å få med en forsøkssåmaskin.

Vanning

Er det svært tørt ved såing, kan vanning i løpet av de tre første dagene være nødvendig for å sikre god og jevn oppspiring. Tørke under stengelstrekkingen gir dårlig fiberutbytte og -kvalitet. Ved sommertørke kan det derfor være aktuelt med vanning. For mye vann fører imidlertidig til for rask vekst som gir svak fiber og legde.

Ugrasbekjempelse

Mest mulig ugrasfri jord er viktig da linplantene konkurrerer dårlig med ugras. Tiflig og grunn såing øker imidlertid konkurranseevnen.

Ved dyrking i mindre målestokk er luking å anbefale. Luking utføres når plantene er 5cm lange og fortsatt tåler å bli tråkket på. Det kan være nødvendig å gå over en gang senere i sesongen for å fjerne større ugras som meldestokk o.l.

Er det mye kveke på stykket, vil en Roundup-behandling høsten før være nyttig. På større arealer bekjempes frøugras kjemisk. I Norge er Allly 20 DF 100 G godkjent i lin. Doseringen er 1,5-2,0 gram/daa uten klebemiddel.  Ally har dårlig virkning mot meldestokk og åkerminneblom.  Mot grasugras (kveke men ikke tunrapp) kan 100-140 ml/daa med Agril 100EC benyttes.  I lin til teknisk bearbeidelse kan en mot tunrapp og en rekke andre gras, men ikke kveke, benytte Select + Renol.  Det brukes like deler av disse, dose 40-50 ml/daa.

Ugrasharving når plantene er ca 7cm er også en mulighet.

Sjukdom og skadedyr

Vanligvis er ikke sjukdom- og skadedyrangrep noe problem i lindyrkingen. Soppsjukdommer som linrust, fursarium, mjøldogg og visnesjuke kan angripe, men sjelden så sterkt at kjemisk bekjempelse er nødvendig. Rust og fusarium overføres med såfrøet og holdes borte ved å bruke friskt såfrø og eventuelt beising. Visnesjuke kommer av jordboende parasitter og kontrolleres ved å la det gå minst 6 år mellom lindyrking på samme skifte.

Jordlopper og teger kan angripe i varmt og tørt vær og gi en del skader på unge linplanter. Trips suger ut plantene i toppen slik at veksten stopper.

Dersom bekjempelse av sykdommer eller skadedyr er nødvendig, kan en bruke midler som er godkjent til bruk i prydvekster.

Høsting

Jo tidligere linet høstes, desto bedre blir fiberkvaliteten og desto mindre frøavling får en. Ønskes både fullgod frøavling og fullgod fiber bør linet høstes på gulmodningsstadiet, dvs 30-35 dager etter fullblomstring. Stengelen har da skiftet farge fra gulgrønn til gul, bladene har falt av halvveis oppover stengelen og frøkapslene er blitt harde og gyldenbrune. Linplantene høstes ved å rykke dem opp med røttene. Dette gjøres for å få lengst mulig fiber og jevn røyting. Avskåret stengel gir raskere røyting i rotenden. På mindre arealer rykkes linet for hånd. Linet legges på bakken etterhvert som en rykker. Etterpå bindes det i bunter med ca 15 cm diameter. Stenglene må være parallelle og rotendene jevne.

Buntene kan tørkes i ei korntørke, men det vanlige har vært tørking på staur eller hesje. Tørkingen tar normalt 10-14 dager. Frøkapslene rispes så av og må oppbevares tørt og kjølig om en vil ha såfrø.

Ved dyrking i større målestokk blir linet høstet med rykkemaskiner.

Den videre bearbeidingen av linet for å frigjøre fibrene består i røyting (råtning), tørking, bråking (oppbrekking av veddelen i stengelen), skaking (fjerning av veddelen), og hekling (fjerning av kortfiber (=stry) og stengelvekster).


Publisert

i

av

Stikkord: