Oljelin har et markant varmebehov for å nå full utvikling. Den trenger mer enn 120 dager til odning og er altså senere enn hvete. I Sverige anbefales ikke dyrkning nord for Mälar-Hjälmardalen. Nord for dette minsker mulighetene for å kunne høste velutviklet, modent frø. I forsøkene i Ås i 1990-1992 har linåkeren vært treskemoden i begynnelsen av september ved såing rundt 1. mai.
Jord
Oljelin kan stort sett dyrkes på samme jordtyper som bygg. Oljelin har imidlertid ikke så kraftig rotsystem, så jord med dårlig vanniholdingsevne (lett jord) bør unngås. Kalktilstanden bør være god med pH på 6,5. Jorda bør kunne være mest mulig ugrasfri. Særelig kveke og annet flerårig rotugras konkurrerer effektivt med linplantene.
Vekstskifte
Oljelin kan passes inn praktisk talt hvor som helst i et normalt vekstskifte. Forgrøder som etterlater jorda med lite ugras er gunstig. Poteter og korn regnes som de beste forgrødene. Lin kan selv være en god forgrøde for andre kulturer. På grunn av vekstfølgesjukdommer bør det gå 6-8 år mellom lindyrking på samme skifte.
Gjødsling
Oljelin har mindre krav til N-gjødsling enn korn og andre oljevekster. Normgjødslingen ligger i intervaller 7-10 kg N per daa avhengig av forgrøde og jordart. Behovet for tilførsel av P og K avhenger av innholdet i jorda. Normalbehovet er 3-4 kg P av 5-6 kg K pr daa. God forsfortilgang er viktig for frøsetting og modning av stengelen. Gjødselen spres og harves ned før såing eller det brukes kombimaskin. N-gjødslingen kan med fordel deles i to like store mengder, særlig ved meget tidlig såing. Den andre gjødslingen foregår da like etter at plantene har kommet opp. Sein N-gjødsling må unngås, da det kan gi forlenget blomstrinsperiode og sein og ujevn modning. Økt N-gjødsling gir høyere proteininnhold på bekostning av oljeinnhold. N-gjødselen har stor betydning for oljekvaliteten. Klorholdig gjødsel anbefales da klor gir høyere jodtall og dermed bedre teknisk kvalitet på oljen.
Jordarbeiding og såing
Oljelin krever et finsmuldret såbed der mest mulig av jordfuktigheten er bevart. For å få til dette anbefales høstpløying eventuelt med furepakkere og harving om høsten, for at vårarbeidingen kan kunne gjøres grunnere og med større presisjon. Et jevnt og finsmuldret såbed, og tidlig og grunn såing, er grunnlaget for en jevn og god oppspiring. Dette er avgjørende for utvikling av et tett bestand som konkurrerer effektivt med ugras og gir stor avling uten alt for store problemer med tresking.
Tromling før såing kan være nødvendig hvis såbedet er løst. Linfrøet er smått så det er viktig at sådybden ikke er mer enn 2-3 cm. Større sådybde gir forsinket og ujevn oppspiring. Tromling etter såing anbefales. Vanlige kornsåmaskiner med radavstand på ca 12 cm brukes. Oljelinfrøene er flattrykte og glatte og renner derfor fort i såhuset. I tillegg kan statisk elektrisitet gi problemer i såhus av plast. Dreieprøve er obligatorisk!
Såtid
Oljelin bør sås så tidlig som mulig etter at jorda er blitt laglig. Siste frist er første uka i mai. Seinere såing kan gi innhøstingsproblemer pga sein modning. God vanntilgang (vanning) utover våren og forsommeren og varm og solrik ettersommer kan kompensere for en noe seinere såtid. Tidlig såing gir best muligheter for jevn oppspiring og god konkurranseevne overfor ugras. Risikoen for skade av jordloppe og trips er også mindre ved tidlig såing.
Sortsvalg
De moderne oljelinsortene er foredlet for høy avkastning av frø med høyt oljeinnhold, og kort, stivt strå som gir lite legde og lett tresking. Iduna er en svensk, lang og sein sort. Tadorna kommer fra Danmark og er også lang og sein. Begge disse er lite egnet for dyrking i Norge. Jo6 er en finsk foredlingslinje som modner tidligst av alle sortene og er med i sortprøvingen i Norge.
Ugrasbekjempelse
Oljelin har en svak konkurranseevne overfor ugras. Den busker seg ikke og slipper mye lys ned til jorda gjennom hele sesongen. Ugrasfri jord og tidlig såing er viktig for å få etablert et tett bestand som konkurrerer best mulig med ugraset. Skifter med mye rotugras bør unngås. Kveke bekjempes effektivt med Roundup høsten før. I Norge er Allly 20 DF 100 G godkjent i lin. Doseringen er 1,5-2,0 gram/daa uten klebemiddel. Ally har dårlig virkning mot meldestokk og åkerminneblom. Mot grasugras (kveke men ikke tunrapp) kan 100-140 ml/daa med Agril 100EC benyttes. I lin til teknisk bearbeidelse kan en mot tunrapp og en rekke andre gras, men ikke kveke, benytte Select + Renol. Det brukes like deler av disse, dose 40-50 ml/daa.
Ugrasharving når linplantene har nådd en høyde på 5-7 cm er en mulighet hvis en ikke vil sprøye.
Vekstregulatorer
Det finnes ikke vekstregulatorer (stråforkortere) som er godkjent for bruk i lin. I danske forsøk er det blitt oppnådd meravlinger på i gjennomsnitt 12% ved bruk av Cerone ved gjødselmengder på 8 og 12 kg N på daa (Lyngby Christensen 1990). Sorten som ble brukt var Tadorna som har forholdsvis lang og svak stengel.
Vanning
Oljelin krever jevn, men ikke overflødig vanntilgang i veksttida. Er det svært tørt ved såing, kan vanning være nødvendig for å sikre god og jevn oppspiring. På grunn av grunt rotsystem er oljelin sterkt utsatt ved forsommertørke. Vannbehovet er størst fra ca 10 dager før begynnende blomstring (ca 15. juni) fram til 15 dager etter avsluttet blomstring (ca 15. august). I år med forsommertørke vil det derfor være behov for vanning i løpet av andre halvdel av juni.
Sjukdommer
Det finnes en lang rekke soppsjukdommer som angriper lin. Det er både sjukdommer som overføres med såfrø og med jordsmitte. Alternaria linicola er en frøoverført sopp som kan angripe sterkt i enkelt år og gi store avlingstap. Beising av såfrøet har vist seg å være effektivt og anbefales nå rutinemessig. Sjukdommer som skyldes jordboende parasitter unngås ved å la det gå minst 6 år mellom lindyrking på samme skifte. Jordlopper kan angripe i varmt og tørt vær og gi skader på frøplantene. Trips kan angripe senere i vekstsesongen og suge ut plantene i toppen slik at veksten stopper. Bekjempelse kan skje med pyretroid, men er vanligvis unødvendig.
Blomstring
Oljelinen begynner å blomstre i månedsskiftet juni/juli og har blå blomster. Blomstringsperioden er på 4-5 uker. Nye blomster springer ut hver formiddag. Utover ettermiddagen faller kronbladene av.
Høsting
Normal høstetid for oljelin er i begynnelsen av september. I våte år kan modningen bli sterkt forsinket. Åkeren er treskemoden når frøkapslene er brune og tørre, og frøene rasler i kapslene. Lin er utsatt for dryssing, men kan skades noe av fugl. Åker som er ujevnt moden kan skårlegges eller nedviskes kjemisk med Reglone. Under våre forhold er det mest aktuelt med kjemisk nedvisning 1-2 uker før tresking.
I danske forsøk er det funnet liten forskjell i avling mellom skårlegging på forskjellige tidspunkt, kjemisk nedvisning og direkte tresking. Lin treskes med vanlig tresker som må være i god stand og riktig innstilt. Kniven bør være nyslipt og helst ha glatte blad. Pereferihastigheten til slageren bør være 25-30 m/s. Avstanden mellom slager og bru bør helst 5-10 mm foran og 3 mm bak. Soldinstilling er som for raps, men linfrøet tåler litt mer luft. Se i instruksjonsboka for riktig innstilling av den enkelte tresker. Linhalmen inneholder meget sterke fiber som er nærmest umulig å slite av selv når halmen er helt tørr. Det kan skape problemer ved at halmen surrer seg rundt kamhaspel, innmatingsskrue, slager m.m. Det er derfor en fordel å stubbe så høgt som mulig slik at minst mulig halm blir med gjennom treskeren. Legger halmen seg rundt innmatingsskruen kan dette unngås ved å ta bort noen av skruens fingre. Surrer halmen seg på kamhaspelen bør haspelfingrene stilles slik at det i hovedsak er de langsgående rørene som treffer halmen. Treskingen går lettest i tørt vær med lav luftfuktighet. Hvis kapslene er fuktige eller åkeren er ujvent moden kan det være vanskelig å få til skikkelig uttresking. En kan kjøre opp slagerhastigheten noe, men da kan en imidlertid får problemer med fiber som slås løs fra stenglene og tvinner seg på akslinger og lager i treskeren. Avhengig av uttreskingsgrad kan halmen hakkes direkte eller en kan treske en gang til etter ettermodning i streng ca en uke. Uhakket halm brytes seint ned i jorda og kan gi problemer senere i vekstfølgen. Det er viktig at linfrøet tørkes raskt ned til et vanninnhold på 9%. Fuktig frø vil lett kake seg og både fett og protein brytes ned.