Plantefarging av lin, topp kurs i Polen

Meld fra til Hanne Gjendem, mail: hanne@hanne-gjendem.no dersom du ønsker at vi setter opp igjen dette kurset.

Referat fra ”Natural Dying Workshop” på ”Institute of Natural Fibres & Medicinal Plants” i Polen 13 – 15 april 2012.

”Institute of Natural Fibres  Medical Plants” i Poznan, Polen, holdt kurs for medlemmer i Norges Linforening 13 – 15 april 2012. Vi var 6 personer, men det var plass til flere. Kurslærer var Dr. hab. Katarzyna Schmidt-Przewozna, sammen med hennes assistent Jakub Kowalinski.

Katarzyna har utdannelse fra studiet innen Fine Art, og har arbeidet innen områdene billedvev, design og interiørdesign. Hun ble professor innen kunst 8.desember 2011,  innen temaet ”Natural dyestoff and tappestry”. 23.april 2012 er hun ansatt som professor ved Instituttet.  Lin er hennes favoritt.materiale, men jobber også mye med silke og andre fibrer som blant annet hamp og ull.

Kurset var oppsatt med både presentasjoner vedrørende plantefarging i Polen og innen forskjellige kulturer i verden, og med den praktiske delen farging av gult, rødt og blått. Det ble forsøkt med forskjellige beisemiddel og beisemåter.

Sammendrag av Katarzynas opplæringsplan:

Klassifisering av naturfargestoff er:

  1. Direkte farging blir brukt på cellulosefibrer uten forbehandling i fargebadet eller på fibrene. Mange farginger hører til denne fargeklassen.
  2. Beisefarging vil si at tekstilene/garnet forbehandles med (vanligvis) metallsalter. Dette for at fargen i størst mulig grad skal feste seg til tekstilene og bli der. De vanligste metallsaltene er alun,kobber og jern. Tinn er også mye brukt, men brukes ikke på instituttet. Ved instituttet brukes i tilegg bl.a. galleple, eikebark, granateple skall, sitronsyre og krystallsoda.
  3. Reaktiv farging kan gi veldig godt resultat på naturfiber.
  4. Kypefarging skiller seg fra vanlig plantefarging ved at fargenemnet løses i vann. I denne gruppen er indigo det vanligste. Det lages en stamkype hvor indigotint blir omdannet til indigohvitt. Deretter lages en fargekype, og først her kan fargen trenge inn i tekstilen/ garnet,men fargen kommer først frem i møtet med oksygen. Høres veldig innviklet ut, men i praksis er det veldig greit.

Farge blått: Å farge blått ble regnet som høy status i de fleste kulturer.  Blått ble tatt opp fra Indigo (Indigoferia tinctoria) eller vaid (Isatis tinctoria).. Disse plantene inneholder samme plantefargestoff, men vaid inneholder litt mindre konsentrasjoner.

Farge rødt: Rødfargen finner vi i mange ulike planter, men også i insekter og snegle arter. Rødt var forbeholdt de ualminnelige rike. (vi kan her fort få assosiasjoner til kongens purpurrøde hermelinkappe). Rødfarge henter vi fra, foruten purpursnegler, krapp,kochenillelus, kermeslus,rødtre,hvitmaure etc

Farge gult: Dette var etter tradisjonen forbeholdt keiserne. Fargen symboliserer grøde og positivitet. Den viktigste planten for de keiserlige tekstiler var fargereseda. Men gulfarge henter vi fra mange ulike planter som bjørk, gul gåseblom, lyng, fargegnist, gurkemeie, tagetes et etc.


Publisert

i

,

av

Stikkord: