Kommende hendelser

  • Ingen hendelser.

Logg inn

Abonner på nettstedet via epost

Legg inn din eposadresse her for å abonnere og motta varsler om nye innlegg pr epost..

Bli med blant 661 andre abonnenter

Linforum

Linforum er en side på Norges Linforenings nettsider der dere kan legge ut innlegg som dere diskuterer, svarer på og kommer med innspill til.

For å få innleggene på Linforumet bruker dere kategorien Linforum og disse blir da synlige på forumet uten at de blir synlige på forsiden.

Dette er den enkleste måten å sette opp et forum på og så får dere se om dette fungerer.

Dette innlegget er synlig på forsiden slik at dere skal bli kjent med muligheten, videre blir andre innlegg liggende kun på Linforum. Om dere mener innleggene kunn skal være tilgjengelige for en lukket gruppe må de defineres som private ref. Synlighet på Publiseringsmenyen til høyre og da må dere logge på for å være med og diskutere. Dere får diskutere og melde tilbake!

Jeg vil gjerne ha tilbakemelding 🙂

Lykke til J;_D))

Tilberedning av fiberlin

Du kan høste linet på forskjellige stadier:

  • grønnmodning – hele strået er grønt, ingen blader har falt av — gir flott fiber, ikke frø
  • gulmodning – strået begynner å bli gult og mister bladene — gir flott fiber, lite frø
  • brunmodning – strået er lysebrunt og frøene modne — gir mye frø, dårlig fiber

Deretter skal linet gjennom følgende tilberedning:

  1. rykking — gjør du ved å trekke det opp med roten
  2. røyting — er en råtningsprosess, for at fibrene skal løsne fra veddelene i strået
  3. bråking — går ut på å bryte opp veddelen i strået slik at flis kan fjernes under skakingen
  4. skaking
  5. hekling

Rykking gjør du ved å trekke det opp med roten.

Før resten av beredningsprosessen starter, må du fjerne frøene; frøreping, det enkleste er å rispe av frøkapslene ute på jordet rett etter rykkingen. Dette gjør du ved å dra linbuntene gjennom en rispekam, en plankebit med dype hakk i, slik at frøkapslene trekkes av strået.Stråene samles i passende bunter og tørkes.

Røyting er en råtningsprosess, for at fibrene skal løsne fra veddelene i strået.

Dersom rykkingen skjer «innen rimelig tid» slik at en normalt får noen uker med gode dagtemperaturer, har en mulighet til å røyte linet samme høst. Ved markrøyting legges linet i tynne sjikt utover en grasbakke slik at rotendene ligger jevnt. Linet må vendes et par ganger for at røytingen skal bli jevn. Normal røytetid ved denne metoden er alt fra 2-6 uker, avhengig av temperatur og fuktighetsforhold. Er det tørt, kan en vanne det utlagte linet, det framskynder røytingen.

Ved vannrøyting bindes linet i løse bunter og legges i et vann/ en elv/ en tønne… En må sørge for å holde hele stengelen under vann ved hjelp av f. eks. noen plankebiter med stein oppå. Norges Linforening leier ut røytekar til interesserte. Vanligvis tar røytingen i vann 1-3 uker, men temperaturen kan medføre både kortere og mye lengre røytetid.

Det er en kunst å røyte linet akkurat passe. Den sikreste måten å sjekke om det har ligget lenge nok, er å ta ut noen strå som en tørker med det samme (bruk tørkeskap, gulv med varmekabler eller lignende).

Når linet er helt tørt, brekker en opp stengelen og ser om fiberen løsner fra veddelen i hele linets lengde. Sitter flisen fast, må en røyte litt til. Ryker fiberen lett av i kortre biter, har en dessverre røytet for lenge. Resultatet blir da en kortere og svakere fiber og mye stry. Derfor er det viktig å følge med røyteprosessen og ta stikkprøver ofte.

Etter røytingen må linet straks tørkes for å avbryte den videre råtningen. Bruk høytørke, korntørke, tørkeskap eller lignende. Man må være oppmerksom på at røytet lin kan lukte vondt, spesielt det som er vannrøytet.

Bråking går ut på å bryte opp veddelen i strået slik at flis kan fjernes under skakingen. I småskalaproduksjon gjøres disse prosessene ofte manuelt.

Opplæring får en ved å henvende seg til en av de lokale linforeningsmedlemmene.

Etter skakingen hekles linet, d.v.s. at en børster det gjennom små «spikermatter» slik at en får fjernet rester av flis og kortfiber ( =stry).

Etter heklingen er linet klart til spinning og til slutt veving.

Norges Linforening har maskinell bråke og skake på Apellsvoll og på Toten. Beredningskurs fåes ved henvendelse til beredningsskontakten.

Hvorfor lin?

Linblomster gror også i RusslandPlanten heter ikke Linum Usitatissimum for ingenting! På norsk kan det oversettes til «det svært anvendelige linet». Behandlet riktig kan absolutt hele planten brukes ….

Du kan finne informasjon nok til å komme i gang med å dyrke lin. Noe vi selvfølgelig håper en del lar seg inspirere til!

Og vil du ikke dyrke selv, lar du deg kanskje likevel fascinere av denne fantastiske fiberen, eller av oljens mange gode egenskaper.

Hvordan dyrker du fiberlin?

Jord

Veldrenert moldholdig lettleire er den beste jordarten for lindyrking. Mellomleire og siltanjordarter går også bra, men ren sandjord, stiv leire og myrjord anbefales ikke. Sandjord har for liten vannholdningsevne, stiv leire danner lett skorpe og vanskeliggjør rykking, og myrjord kan gi for god N-tilgang med legde som følge. Kalktilstanden må være god med pH på 6-7. Jorda bør være mest mulig ugrasfri, men det finnes kjemiske ugrasmidler som kan brukes i lin. På grunn av vekstfølgesykdommer bør det gå 6-8 år mellom hver gang en dyrker lin på samme skifte.

Gjødsling

Lin har små krav til nitrogengjødsling. Det anbefales å gi 3-4 kn N/daa (0,3-0,4 kg N/100m2). Sterkere nitrogengjødsling fører lett til legde, og senere modning og nedsatt fiberkvalitet. Fosforbehovet er 2,5-3 kg/daa. God kaliumtilgang er avgjørende for fiberkvaliteten, og det anbefales derfor 6-7 kg K/daa (dette tilsvarer 0,25-0,3 kg P og 0,6-0,7 kg K/100m2). Bruk klorfri gjødsel som spres og moldes ned før såing. 40 kg Fullgjødsel 11-5-17 gir 4,4 kg N, 2kg P og 6,8 kg K pr dekar. Dette er det samme som 4kg Fullgjødsel 11-5-17/100m2.

Jordarbeiding og såing

Lin har små frø og skal derfor såes grunt, ikke mer enn 2-3 cm. Et godt såbed og tidlig sågang (dvs. samme såtid som korn) er avgjørende for utviklingen av en tett bestand som gir mye fiber og god kvalitet.

Såmengden bør være 12-13 kg/daa (12-13 g/m2). Det blir da rundt 2000 planter pr km2, noe som gir en tett bestand med lange rette stengler uten forgreininger. Høyere planteantall gir finere kvalitet, men større fare for legde. Små arealer til husflidsformål kan rakes flere ganger før en breisår for hånd. Da frømengden er liten, lønner det seg å dele opp såfrøet i porsjoner og så tynt på kryss og tvers av stykket flere ganger. Etterpå molder en ned frøet med en lett raking eller harving. Det bør alltid tromles til slutt for at frøet skal få kontakt med den fuktige jorden under og spire raskt og jevnt.

På større arealer såes lin med vanlig kornsåmaskin. Om våren bør en harve to ganer for å få finmuldret såbed. En lett tromling før såing kan være nødvendig hvis såbedet er for løst til å få til grunn såing. ved såing med kornspmaskin må en beregne ca 5 kg til ekstra såfrø fordi det må være såpass med frø igjen i maskinen for å få jevn såmengde på hele arealet. Det er også mulig å få med en forsøkssåmaskin.

Vanning

Er det svært tørt ved såing, kan vanning i løpet av de tre første dagene være nødvendig for å sikre god og jevn oppspiring. Tørke under stengelstrekkingen gir dårlig fiberutbytte og -kvalitet. Ved sommertørke kan det derfor være aktuelt med vanning. For mye vann fører imidlertidig til for rask vekst som gir svak fiber og legde.

Ugrasbekjempelse

Mest mulig ugrasfri jord er viktig da linplantene konkurrerer dårlig med ugras. Tiflig og grunn såing øker imidlertid konkurranseevnen.

Ved dyrking i mindre målestokk er luking å anbefale. Luking utføres når plantene er 5cm lange og fortsatt tåler å bli tråkket på. Det kan være nødvendig å gå over en gang senere i sesongen for å fjerne større ugras som meldestokk o.l.

Er det mye kveke på stykket, vil en Roundup-behandling høsten før være nyttig. På større arealer bekjempes frøugras kjemisk. I Norge er Allly 20 DF 100 G godkjent i lin. Doseringen er 1,5-2,0 gram/daa uten klebemiddel.  Ally har dårlig virkning mot meldestokk og åkerminneblom.  Mot grasugras (kveke men ikke tunrapp) kan 100-140 ml/daa med Agril 100EC benyttes.  I lin til teknisk bearbeidelse kan en mot tunrapp og en rekke andre gras, men ikke kveke, benytte Select + Renol.  Det brukes like deler av disse, dose 40-50 ml/daa.

Ugrasharving når plantene er ca 7cm er også en mulighet.

Sjukdom og skadedyr

Vanligvis er ikke sjukdom- og skadedyrangrep noe problem i lindyrkingen. Soppsjukdommer som linrust, fursarium, mjøldogg og visnesjuke kan angripe, men sjelden så sterkt at kjemisk bekjempelse er nødvendig. Rust og fusarium overføres med såfrøet og holdes borte ved å bruke friskt såfrø og eventuelt beising. Visnesjuke kommer av jordboende parasitter og kontrolleres ved å la det gå minst 6 år mellom lindyrking på samme skifte.

Jordlopper og teger kan angripe i varmt og tørt vær og gi en del skader på unge linplanter. Trips suger ut plantene i toppen slik at veksten stopper.

Dersom bekjempelse av sykdommer eller skadedyr er nødvendig, kan en bruke midler som er godkjent til bruk i prydvekster.

Høsting

Jo tidligere linet høstes, desto bedre blir fiberkvaliteten og desto mindre frøavling får en. Ønskes både fullgod frøavling og fullgod fiber bør linet høstes på gulmodningsstadiet, dvs 30-35 dager etter fullblomstring. Stengelen har da skiftet farge fra gulgrønn til gul, bladene har falt av halvveis oppover stengelen og frøkapslene er blitt harde og gyldenbrune. Linplantene høstes ved å rykke dem opp med røttene. Dette gjøres for å få lengst mulig fiber og jevn røyting. Avskåret stengel gir raskere røyting i rotenden. På mindre arealer rykkes linet for hånd. Linet legges på bakken etterhvert som en rykker. Etterpå bindes det i bunter med ca 15 cm diameter. Stenglene må være parallelle og rotendene jevne.

Buntene kan tørkes i ei korntørke, men det vanlige har vært tørking på staur eller hesje. Tørkingen tar normalt 10-14 dager. Frøkapslene rispes så av og må oppbevares tørt og kjølig om en vil ha såfrø.

Ved dyrking i større målestokk blir linet høstet med rykkemaskiner.

Den videre bearbeidingen av linet for å frigjøre fibrene består i røyting (råtning), tørking, bråking (oppbrekking av veddelen i stengelen), skaking (fjerning av veddelen), og hekling (fjerning av kortfiber (=stry) og stengelvekster).

Hvordan dyrker du oljelin?

Oljelin har et markant varmebehov for å nå full utvikling. Den trenger mer enn 120 dager til odning og er altså senere enn hvete. I Sverige anbefales ikke dyrkning nord for Mälar-Hjälmardalen. Nord for dette minsker mulighetene for å kunne høste velutviklet, modent frø. I forsøkene i Ås i 1990-1992 har linåkeren vært treskemoden i begynnelsen av september ved såing rundt 1. mai. Les mer om Hvordan dyrker du oljelin?

Ny blogg under oppbygging

Se det gamle nettstedet her.

Styret i Norges Linforening 2010-2011

Styret 2010 Torild og Gro

Fra venstre Torild Forslund Andersen og Gro Finnes Klev

Styret 2010 -- Hanne, Anne og Kari

Fra venstre Hanne J Gjendem, Anne Holen og Kari Lothe



Verv Navn Tlf Mobil
Styreleder Hanne J Gjendem 22 52 50 42 974 60 304
Styremedlem/​kasserer Kari Lothe 928 52 628
Styremedlem/​konsulent Anne Holen 473 36 637
Styremedlem Gro Finnes Klev 480 07 839
Varamedlemmer Torild Forslund Andersen 920 65 885
Kathrine Holmegård Bringsdal 38 26 72 32 416 28 189
Valgkomité Solveig Hadland 51 48 13 01 992 94 761
Bjørg Heie 69 17 76 00 480 43 869
Revisor Hege Brit Randsborg 22 18 06 12
Beredningskontakt
(for maskinell beredning)
Anne Holen 473 36 637
Anne Grete Stuksrud 61 25 72 42