Logg inn

Abonner på nettstedet via epost

Legg inn din eposadresse her for å abonnere og motta varsler om nye innlegg pr epost..

Bli med blant 62 andre abonnenter

Beising/forbehandling av lin før farging

Foto: Jorun Østvold.
Fra høyre: takrør, reseda, 2 krapp og korkje. Til venstre er det to med indigo, ubeiset.

Når vi skal farge lin med fargestoffer fra planter og insekter, må vi i de fleste tilfellene beise garn eller stoff først. Det mest vanlige er å bruke metallbeiser som alunacetat og jernacetat. I det senere har titan kommet på markedet som en ny og spennende beis. Metallbeisene blir ofte brukt i kombinasjon med tannin. I naturfargegruppa har vi prøvd ut flere framgangsmåter. For den som ikke har beiset og farget lin før, vil det enkleste være å starte med ferdigkjøpt  alunacetat. Alunacetat kan kjøpes fra firmaer som selger fargestoff og kjemikalier til plantefarging.

BEISING MED FERDIGKJØPT ALUNACETAT

  1. Bra resultat:
  • Hell lunkent vann i en kjele
  • Mål opp alunacetat, 5% av tørr vekt av garn/stoff, og løs det opp i kokende vann.
  • Hell beisemiddelet i kjelen og rør rundt.
  • Legg det vaskede og fuktige garnet/stoffet i i kjelen og øk temperaturen til kun 40⁰C.

For å sikre at garn beises jevnt, dras det over kjepper de første 10 minuttene på samme måte som ved vasking.

  • Holde temperaturen i 1 time og pass på at garn/stoff er i jevnlig og forsiktig bevegelse.
  • La garn/stoff kjøles 1 time eller lenger, skyll raskt i lunkent vann. Klem ut vann.
  • Garn/stoff kan nå legges i fargebadet eller tørkes.
  1. Bedre resultat:
  • Tørk og luft garn/stoff et døgn.
  • Ta vare på det første beisevannet og bruk det om igjen.
  • Legg garn/stoff i det opprinnelige beisevannet og gjenta beiseprosessen.

Det kan være lurt å beise opp en del garn for å ha det klart til fargesesongen. Spesielt for farging med krapp er det gunstig å lagre det alunacetatbeisede garnet eller stoffet en stund.

Alunacetat gir ingen underfarge og er den beisen vi bruker til klare og lyse farger.

FORBEHANDLING AV LIN SOM SKAL FARGES

Håndspunnet lin vasket i askelut

Håndspunnet lin vasket i askelut

NOEN ERFARINGER FRA NATURFARGEGRUPPA 2016 

Før vi kan farge lin er det viktig med en forbehandling som fjerner voks, stivelse og eventuelt appretur. Forarbeidet avhenger av om vi skal farge håndspunnet – eller maskinspunnet garn eller stoff.

VALG AV MATERIALER

Det enkleste er å starte med et maskinspunnet tvunnet lingarn.

Vår er faring er at det er vanskeligere å oppnå jevn farge på en-trådet garn. Trådene kleber seg mer sammen og hindrer fargeopptak.

Håndspunnet garn fungerer også godt, men setter andre krav til vask og eventuelt bleking.

Til lyse farger velger vi gjerne et hvitt eller bleket garn.

Det er hensiktsmessig å jobbe med garnbunter på 25g og av lik lengde. Når lingarn kommer i vann, krøller det seg raskt sammen og lager floker.

Buntene bør derfor knyttes for på 4 steder. Garnet må kunne flyte innenfor ombindingen. Det er viktig å få med trådendene i en ombinding.

Vi har farget mindre stykker av både grovt og tynt linstoff med godt resultat. Linstoff med litt åpen struktur ser ut til å ta fargen bedre enn det som er tettvevd.
VEKT AV FIBER
Såpe, beis og fargestoff beregnes ut fra det fiberen veier i tørr tilstand. Det er derfor viktig at vi starter med å veie garn eller stoff og noterer vekta.

Før vask bløtlegges garn og stoff i kaldt vann. God bløtlegging minsker risikoen for skarpe bretter i linstoffet.

forbehandlingVASK
Til forvask av maskinspunnet lin kan vi bruke Synthrapol eller en oppvasksåpe med nøytral pH. Det finnes også en spesialsåpe for vask av cellulosefibre. Disse såpene bruker vi sammen med krystallsoda. Synthrapol og spesialsåpa her egne vaskeanvisninger som følger med produktene.

I våre forsøk med oppvasksåpe har vi brukt 20% oppvasksåpe og 3% krystallsoda til 100g fiber og vasket ved 80⁰C i 1 time.

Til håndspunnet uvasket lin bør vi sette av ekstra god tid til bløtlegging. Vi legger garnet i kaldt vann og skifter vannet flere ganger til det er helt klart. Det kan ta 1-2 døgn.

Da Hilda Christensen kom ut med 4. utgave av «Lærebok i farvning med planter» i 1931, hadde hun med et kapittel om farging av lingarn. Hun skriver at ublekt lingarn som skal farges må kokes i askelut av bjørk eller annen god løvved eller med pottaske. I naturfargegruppa har vi gjort forsøk med 3% pottaske og latt ubleket håndspunnet lingarn trekke ved 80⁰C i minst to timer. Bakkerøyta lin vil da fortsatt ha en grå farge. Det kan være ok til mørke farger.

Dersom vi ønsker et lyst garn til klare farger, kan det være nødvendig å sette av noen uker til en full blekeprosess på våren. Luting med løvtreaske eller pottaske og sol, regnes for å være den mest skånsomme blekeprosessen.

For å sjekke om linfiberen er klart for farging, kan vi ta en enkel prøve ved å dryppe litt kaldt vann på garnet eller stoffet.

Dersom vannet trenger raskt inn i fiberen, er den klar.

Dersom vannet blir liggende litt oppå fiberen som dråper, må den vaskes eller lutes mer.

HVORDAN VI JOBBER

De første 10-15 minuttene drar vi garnet over to stokker for å få jevnest mulig opptak i fiberen. Resten av tiden lar vi garnet være nede i vannet, men det må holdes jevnlig i bevegelse.

Krappfarging

Hei fargegjeng,

Nå har jeg prøvd å farge med både krappekstrakt (rest fra før) og en rest med japansk indigo. Jeg tilsatte også litt jernoksyd. Det ble en dyp fin burgunderrød farge.

Det er spennende å eksperimentere for å få nyanser.

image

Dette viser ikke den rette fargen, men jeg skal vise den fram når vi møtes, ihverfall på landsmøtet.

Beste hilsen Sveinung

 

Plantefargegruppa har hatt sitt første møte

Naturfarger Fargegruppa består nå av 8 personer. 5 møttes nå sist lørdag 19.1.2013 og hadde et spennende og fruktbart møte. Vi hadde forskjellig kompetanse og erfaringer og ser stor nytte av å jobbe sammen.

Vi bestemte raskt at vi skulle hete Faggruppe for Naturfarging av lin da vi vil prøve oss på planter, lav, sopp, snegler osv.

Vi vil bygge opp en arbeidsperm for hvert av medlemmene, samt en til linforeningen. Der vil vi legge inn informasjon om naturfarging av lin, interessante adresser og linker samt testingen vi vil foreta.

Vi starter og tester etter et skjema vi bygde opp:

  • Sveinung og Hanne vil bleke egenprodusert lin med bruk av pottaske
  • Lotte vil teste ut rødskivet kanelslørsopp
  • Hildegunn og Anne Sofie vil teste ut krapp og vier

Vi vil bruke forskjellige forbehandlinger, beising, farging og etterbehandling og dokumentere under veis.

På årsmøte vil vi lage en utstilling med forskjellige eksempler av farget lin samt fargeemner.

Det neste møte er 15.5.2013 hvor vi skal ha en Blåfarge dag. Vi har naturlig indigo fra forskjellige land og dette skal vi prøve ut på håndspunnet og innkjøpt garn samt lin tekstiler.

Faggruppe Plantefarging skal ha sitt første møte

Mai 2012 19Lotte og blå dag

Hallo og hurra,  nå er vi snart igang, og vi inviterer nå til oppstartsmøte i fargegruppen i Norges Linforening!

Plantefarge gruppa skal ha sitt første møte 19. januar 2013, kl 1100. Alle medlemmer som er interessert i plantefarging av lin er hjertelig velkommen.

Dagsorden: Les mer om Faggruppe Plantefarging skal ha sitt første møte

Plantefarging av lin, topp kurs i Polen

Meld fra til Hanne Gjendem, mail: hanne@hanne-gjendem.no dersom du ønsker at vi setter opp igjen dette kurset.

Referat fra ”Natural Dying Workshop” på ”Institute of Natural Fibres & Medicinal Plants” i Polen 13 – 15 april 2012.

”Institute of Natural Fibres  Medical Plants” i Poznan, Polen, holdt kurs for medlemmer i Norges Linforening 13 – 15 april 2012. Vi var 6 personer, men det var plass til flere. Kurslærer var Dr. hab. Katarzyna Schmidt-Przewozna, sammen med hennes assistent Jakub Kowalinski.

Katarzyna har utdannelse fra studiet innen Fine Art, og har arbeidet innen områdene billedvev, design og interiørdesign. Hun ble professor innen kunst 8.desember 2011,  innen temaet ”Natural dyestoff and tappestry”. 23.april 2012 er hun ansatt som professor ved Instituttet.  Lin er hennes favoritt.materiale, men jobber også mye med silke og andre fibrer som blant annet hamp og ull.

Kurset var oppsatt med både presentasjoner vedrørende plantefarging i Polen og innen forskjellige kulturer i verden, og med den praktiske delen farging av gult, rødt og blått. Det ble forsøkt med forskjellige beisemiddel og beisemåter.

Sammendrag av Katarzynas opplæringsplan:

Klassifisering av naturfargestoff er:

  1. Direkte farging blir brukt på cellulosefibrer uten forbehandling i fargebadet eller på fibrene. Mange farginger hører til denne fargeklassen.
  2. Beisefarging vil si at tekstilene/garnet forbehandles med (vanligvis) metallsalter. Dette for at fargen i størst mulig grad skal feste seg til tekstilene og bli der. De vanligste metallsaltene er alun,kobber og jern. Tinn er også mye brukt, men brukes ikke på instituttet. Ved instituttet brukes i tilegg bl.a. galleple, eikebark, granateple skall, sitronsyre og krystallsoda.
  3. Reaktiv farging kan gi veldig godt resultat på naturfiber.
  4. Kypefarging skiller seg fra vanlig plantefarging ved at fargenemnet løses i vann. I denne gruppen er indigo det vanligste. Det lages en stamkype hvor indigotint blir omdannet til indigohvitt. Deretter lages en fargekype, og først her kan fargen trenge inn i tekstilen/ garnet,men fargen kommer først frem i møtet med oksygen. Høres veldig innviklet ut, men i praksis er det veldig greit.

Farge blått: Å farge blått ble regnet som høy status i de fleste kulturer.  Blått ble tatt opp fra Indigo (Indigoferia tinctoria) eller vaid (Isatis tinctoria).. Disse plantene inneholder samme plantefargestoff, men vaid inneholder litt mindre konsentrasjoner.

Farge rødt: Rødfargen finner vi i mange ulike planter, men også i insekter og snegle arter. Rødt var forbeholdt de ualminnelige rike. (vi kan her fort få assosiasjoner til kongens purpurrøde hermelinkappe). Rødfarge henter vi fra, foruten purpursnegler, krapp,kochenillelus, kermeslus,rødtre,hvitmaure etc

Farge gult: Dette var etter tradisjonen forbeholdt keiserne. Fargen symboliserer grøde og positivitet. Den viktigste planten for de keiserlige tekstiler var fargereseda. Men gulfarge henter vi fra mange ulike planter som bjørk, gul gåseblom, lyng, fargegnist, gurkemeie, tagetes et etc.