Kunnskapen og bruken av fiberplanter bygger en bru mellom natur og kultur. Kristin Bjureke vil denne kvelden ta for seg nesle, ramie, geitrams, bomull, hamp og andre arter. Men den planten som blir demonstrert praktisk er lin.
Sted: Naturhistorisk Museum, Tøyen, urtehagen
Tid: 11. september 2013 kl 1800
Bruksområder for lin
Noen av bruksområdene til lin er garn, tau, tekstil, tapeter, lerret, fiberplater, isolasjon, matolje, kokt linolje, i brødbakst, i frokostblandinger, fôrkaker (dyrefôr) og rustbehandling. Frøskallet inneholder mye slim, og linfrø brukes som avføringsmiddel. Frøhviten er rik på linolje, med umettede fettsyrer. Linfrøene inneholder 30-40 % olje. De er rike på protein og Omega-3 og -6. Linolje har et høyt innhold av de umettede fettsyrene linol- og linolensyre. Den brukes i kremer, salver og såpe. Oljen brukes som bindemiddel i maling på bygninger og skip, i interiør og på møbler. Blandet med terpentin, fyllstoffer og pigmenter blir blandingen lett å stryke ut. Når løsemiddelet er fordampet, størkner linoljen og binder fargen. Linolje tørker raskt og er bestandig mot vær og vind.
Lindyrking i Norge
Lin var viktig i det gamle jordbrukssamfunnet. Ved siden av ull var det linet som ga materialer til klær, tekstiler og tauverk. Praktisk talt hver gård dyrket lin til husbehov, og det ble betalt skatt av lin, som av andre viktige jordbruksprodukter.
På midten av 1800-tallet gikk lindyrkingen sterkt tilbake. Konkurranse med importert bomull, jordbrukets overgang fra selvbergings- til handelsjordbruk og færre som arbeidet på gårdene, er noen av årsakene. Beredning av lin er meget arbeidskrevende når alt skal gjøres for hånd og med enkle redskaper.
Etter at Nyttevekstforeningen var stiftet i 1902 varte det ikke lenge før den begynte arbeidet med å gjenopplive lindyrkingen. Foreningen drev opplysningsarbeid, formidling av såfrø og planlegging av linberedningsverk og spinnerier. Hvam forsøksgård på Romerike drev med sorts- og gjødslingsforsøk. På Moelv ble et lite linverk etablert.
Lindyrkingen fikk et større oppsving i Sverige og Danmark i 1930-årene. Ett av Europas mest moderne linberedningsverk lå i Laholm i Sør-Sverige.
Ved universitetslektor Kristina Bjureke, NHM.