Røyting av lin betyr at linet blir utsatt for en forråtnelsesprosess som fører til at fibrene løsner fra ved-delen i strået. Å få passe røyting er viktig for det videre arbeidet med linet. Om du røyter for lite vil ikke fibrene løsne, om du røyter for mye vil fibrene bli svake og du ender opp mad bare korte fiber altså stry.
Som med andre ting som har med natur å gjøre er det ikke mulig å gi noen eksakt oppskrift på hvor lenge linet skal røytes. Vi lever i et langt og mangfoldig land med ulike temperaturer og en sommer er aldri lik en annen sommer. Man må prøve seg fram og få erfaring. Det er lurt å ta inn noen linstrå flere ganger i løpet av røytingen. Legg dem et sted der det tørker fort (varmt badegulv for eksempel). Prøv så å brekke på dem. Når fiberne løsner fint og du kan dra ut lange fiber er røytingen ferdig og du kan tørke alt linet.
Bakkerøyting
Å røyte på bakken er den vanligste røytemetoden. Legg linet fint utover et flatt område (plen er fint). Pass på at linet ligger med rotendene jevnt. Legg på stokk eller lignende for at ikke vinden skal rote til linet. Hvis det ikke kommer regn med passe mellomrom må det vannes. Når det har ligget ei stund er det lurt å snu linet slik at røytingen blir jevn på begge sider.
Vannrøyting
Vannrøyting kan for eksempel foregå i et kar som står ute. Her er det lagt byggplast i en pallekarm som så ble fylt med vann. Legg i linet og legg noe over slik at alt linet dekkes av vann. Vannrøyting går raskere enn bakkerøyting, så her er det viktig å ta prøver ofte.
Snørøyting
Linet kan legges ut på bakken seint på høsten og snø ned, eller man kan legge den ut i snøen og spa over. Her er det mange ting som kan gå galt, og man har lite kontroll på hva som skjer under snøen.
Forholdene under røytingen påvirker farge og kvalitet på linfiberne.