Fra linplanten Linum Usitatissimum får vi både oljelin og fiberlin. De to artene har blitt avlet på forskjellige egenskaper; oljelin for å få mange forgreininger med blomster og frø, fiberlin for å få lang stilk med få forgreininger.
Stengelen hos fiberlin er sammensatt av bunter med sterke fiber som kan spinnes til tråd for bruk i tekstiler.
For å få frem denne lange fiberen må strået gjennom en lang prossess med røyting, bråking, skaking og hekling. Dette kan gjøres manuelt eller maskinelt.
Fiberlin kan dyrkes over det meste av landet.
I dag er fiberlin aktuell i mange andre produkter, da trengs det korte fiber med en helt annen prosesslinje. Innen bilindustrien, til bygningsplater, papir, som isolering, geotekstil og non-woven med mer.
Gammel film om lindyrking
Filmen viser høsting og bearbeiding av lin i stor skala i Finland. Vi veit ikke så mye om når og nøyaktig hvor den er tatt opp. Norges Linforening har fått filmen av Per Buttingsrud som er sønn av Alette Buttingsrud og vokste opp på gården Øvre Bråten i Asker. I Lokalhistoriewiki står det blant annet om Øvre Bråten:
«1938–1955 eide Nyttevekstforeningen bruket hvor foreningens sekretær Alette Buttingsrud f. Nissen holdt til. Det var spesielt høy aktivitet under krigen 1940–45 da det var stort behov for foreningens forsøks- og informasjonsvirksomhet.»
Det var Nyttevekstforeningen som arbeidet for å få til økt dyrking av lin på den tiden.