Rå linolje
Helt fersk, kaldpresset, rå linolje er lettflytende, og har en klar gyllen farge. Oljen har en appetittvekkende nøttesmak. Dette er den spiselige typen.
Det finnes og rå linolja hos fargehandleren som derimot et kjemikaliebehandlet industriprodukt som i farge, lukt og konsistens kun gir assosiasjoner til maling og vinduskitt. Det er ikke egnet som menneskeføde.
Kokt linolje
Til maling for bygningsformål ønskes det linolje som tørker raskere enn den rå. Dette oppnås ved oppvarming (ikke koking) til 150-160 grader C som påbegynner herdeprosessen og dessuten gjør oljen raskere tørkende når den utsettes for luft. Oppvarmingen gir en viss polymerisasjon av molekylene, som derved øker i størrelse og gjør oljen tyktflytende (øker viskositeten).
I tillegg tilsettes oljen tørkestoffer (sikkativer) i form av kobolt- og manganforbindelser. Tørkestoffene befordrer tilføring av oksygen i oljen. Tørkeforbedring av linolje kan oppnås ved at varm luft blåses gjennom den varme olje (“blåst olje”). Sleve koke- og blåseprosessen gjør linolje mørkere. Dessuten vil disse oljene som tørkede filmer mørkne over tid.
Middelalderens maleverksteder benyttet seg av henstand i lys og luft, men benyttet også oppvarming av rå linolje for å øke tørke evnen. Dette var nødvendig for olje til malinger med pigmenter som ikke ga en tørkenforbedrende kjemisk reaksjon med fettsyrene i oljen (sort, organisk røde og oker).
Til pigmenter som inneholdt bly-, kvikksølv-, eller kobberforbindelser var rå ubehandlet olje eller olje hensatt i lys og luft tilstrekkelig.
Standolje
Når linoljen varmes opp noen timer, uten lufttilgang, i temperaturområdet 280-310 grader C inntrer en kjemisk sammenkobling av fettsyrenes bindinger, en polymerisasjon uten innvirkning av oksygen. Oljen blir tyktflytende og lys gyllen som honning og betegnes som standolje.
Denne oljen brukes vesentlig som tilsetting til malinger for å eliminere penselstrøk og oppnå en glatt, emaljeaktig overflate.
En annen ettersøkt egenskap er at standolje i en tørket malingfilm ikke gulner nevneverdig med tiden. Standoljen tørker noe langsommere enn kokt linolje fordi en del av de kjemiske bindingsmulighetene med oksygen er fjernet ved varmetykning.