Logg inn

Abonner på nettstedet via epost

Legg inn din eposadresse her for å abonnere og motta varsler om nye innlegg pr epost..

Bli med blant 57 andre abonnenter

Spennende lindager på linmuseet på Krengerup Museum starter 15 oktober

Lyst på en liten Danmarkstur og lære mer om lin?Aftenskole 4

En hel uke er det demonstrasjoner, familieverksteder, foredrag, salg og mye mer på Hørvævsmuseet (Linvevmuseet) på Krengerup, Glamsbjerg, Vest-Fyn.

15-23 oktober 2016. Det er spesielt lagt tilrette for barneaktiviteter (over 10 år).

Les mer på: http://hvm-krengerup.dk/

Meld dere på: http://www.visitassens.dk

 

 

 

 

Fiber, tråd, tau og tekstil

Kristina orienterer om lin

Kristina orienterer om lin

En kveld med demonstrasjon av ulike fiberplanter i Urtehagen i Botanisk hage.

Les mer om Fiber, tråd, tau og tekstil

Lin aktiviteter i Østfold, sensommer 2016

 

Wenche Olsen dyrker lin

Wenche Olsen dyrker lin

Hans, Wenche og Gerd Helen viser bearbeiding av lin fra halm til tråd

På Folkenborg museum, Mysen 4. september

 

Lin aktiviteter i Østfold sensommer 2016

Hans, Wenche og Gerd Helen viser bearbeiding av lin fra halm til tråd

Wenche bråker

Wenche bråker

På Sensommerstevnet, Gamle Prestebakke, Idd ved Halden 29. og 30. august

Hans spinner

Hans spinner

 

Kurs i å berede lin, bråke, skake og hekle

Apelsvoll, Østre Toten, 24. august fra kl 1000, da begynner beredningen som går utover dagen. Gjennomgang av hele prosessen med dyrking, røyting og beredning fra kl 1200.

Kursleder Hanne Gjendem.

Det er ikke bare å dyrke og røyte fiberlin, i tillegg må linet bearbeides for at de stive linstråene skal gi fra seg linfiberen så den kan spinnes.

Vi vil gjennomgå de forskjellige delene av prosessen og bruke maskinene til Norges Linforening for å vise beredningen. Skriftlig dyrkingsveiledning hører med til kurset.

For de som har lin å berede, koster det kr 200,-

For de som vil lære om delprosesene, koster det kr. 100,-

Meld deg på hos Hanne via epost; hanne@hanne-gjendem.no

Bråka mates

Bråka mates

Hekling

Hekling

Skaka

Skaka

Tribus, en innstallasjon av linfiber

Fra Tribus av Gabriella Göransson

Fra Tribus av Gabriella Göransson

Billedkunstnerne i Oslo og Akershus(BOA)

Carl Martin Hansen: SWAY og

Gabriella Göransson: TRIBUS

stiller ut i Galleri BOA, Rådhusgata 19, 0158 Oslo.

Åpningstider: 11. august – 11. september 2016, torsdag – søndag, kl 12:00 – 16:00.

Vernissage er torsdag 11. august, kl 18 00.

Torgeir Rebolledo Pedersen leser egen poesi under åpningen.

Utdrag fra katalogteksten: 

Fra lin til papir, fra papir til fortellinger

– tanker om installasjonen Tribus

Gabriella Göransson er en kunstner som uttrykker seg fullt og helt gjennom papir. Slik har det vært i en årrekke. Papir er hennes virkefelt, hennes pasjon. Det er selve omdreiningspunktet, det sentrum hvor alt springer ut fra. I fibrene ligger kimen til det skjøreste fragment og det røffeste objekt. I hennes hender blir stivnet papirmasse liv og bevegelse. Hun arbeider gjerne med kombinasjoner og forbindelser mellom objekter, og installerer dem enten på vegg eller på gulv.

Gabriella Göransson utforsker kontinuerlig sitt felt. Dette er også en del av drivkraften for utviklingen av Tribus, hennes siste prosjekt – en installasjon av store flak gjort av linfiber.

Tribus er annerledes. Det er som om lettheten og de ulike rytmiske forskyvningene i mange av Gabriella Göranssons tidligere installasjoner er blitt omformet til en mer jordbundet situasjon. Papirobjektene som utgjør Tribus har i seg linens varmbrune sjatteringer, fra lyst til mørkt på fargeskalaen. Her og der henger rester av lintråder fast i overflaten, som tuster av vegetasjon. Det forsterker inntrykket av jord og landskap. Hvert objekt er dessuten et oppsamlingssted for alt som skjedde underveis i prosessen – fra papirmasse til papirflak. Alle vridninger, bøyninger, spenn og folder vitner om noe mellom smerte og lyst, som om veien fram til den endelige formen eksponerer hendelsesrike, nesten eksistensielle endringer.

Tribus betyr stamme. Det er egentlig et uttrykk fra biologien, og betegner beslektede grupper av organismer. Gabriella Göranssons Tribus gir da også en opplevelse av slektskap og tilhørighet. Hver del er unik og kan oppleves for seg, men det er kanskje først og fremst i forbindelsene mellom dem, idet likhet og forskjeller blir synlige, at vi virkelig entrer installasjonen. Den åpner seg opp for oss som en metaforisk og sårbar tilstand, som om Tribus tilbyr et stemningsleie vi ikke for ofte tar i bruk. Tribus er erfaringstung og nesten brutal direkte i summen av sine rynker, revner og sår, nærmest som et speil for livet selv.
Selv når vi ser dem for første gang, er det som om vi har sett dem før. Som om de åpner opp skjøre koblinger på tvers av dimensjoner, og kommer til oss fra en nesten glemt, men felles fortid. Møtet med dem åpner samtidig opp for hva hver og en av oss bærer på av personlige minner. Slik kobler Tribus sammen både det kollektive og det individuelle.

Gabriella Göransson arbeider alltid for at tittel og prosjekt skal stå i et virksomt forhold til hverandre. For henne er det viktig at dette forholdet ikke stenger for mottakerens selvstendige fortolkningsrom. I valget av tittel gir hun arbeidet en retning, og setter opplevelsen fri. Også Tribuser drevet fram med denne tanken i bunn – at installasjonen skal være en inkluderende hendelse med en åpen ramme.

Tribus er på mange måter et tegn i tiden. Mange av oss søker kunst som gir oss et metaforisk verktøy for å kunne sortere tanker og følelser rundt det å være menneske i dag. Tribus er et arbeid med slike kvaliteter.

Se også www.goransson.no

Dyrskun 2016, linforeningen er med

Dyrskun 2011 Minda bråker og Mette spinnerDYRSKU´N I SELJORD 150 ÅR

På hjemmesiden til Dyrsku´n skriver de:

I 150 år har det vore Dyrskue i Seljord. I 2016 er det duka for eit stort jubileum for eit av Noregs største og eldste arrangement. Dyrsku´n i Seljord er kjent langt utivi Telemark som eit godt etablert varemerke for kultur og tradisjon. Kva hadde Seljord, Telemark og norsk landbruk vore utan Dyrsku´n? Dyrsku´n er der fortida møter notida, og me ønskjer samtidig å sjå inn mot framtida. I 2016 skal me feire 150 år med brask og bram. Det skal merkast i heile kongeriket at Dyrsku´n fyller år”.

2014 Sveinung skaper interesseDet er blitt en tradisjon at Norges Linforening deltar på Dyrsku´n i Seljord. Dette gir oss en flott mulighet til å formidle kunnskapen og gleden ved lin til et stort publikum. Ca 90 000 mennesker er innom Dyrsku´n i løpet av de tre dagene arrangementet varer!

Linforeningen har stand på Sterke Nils-tunet – et område hvor det er samlet gamle, tradisjonelle håndverk. Vi viser beredning av lin og linprodukter. Noen medlemmer har også linprodukter til salgs. Vask og stell av lin er i fokus og vi selger såpespon til linvasken.

Vi vil også i år bo på ”Kunstlåven”, tilhørende Seljord kunstforening, sentralt i Seljord. Dette er trivelig og sosialt. Diskusjonene er mange og vi lærer av hverandre, ikke bare om lin.

Sett av dagene 9. – 11. september og bli med oss. Du kan delta én eller flere dager etter ønske.

Meld fra til annesofiebronn@gmail.com

Alle kan bidra med noe – ikke mange av oss er eksperter!

 

NATURFARGEGRUPPA 2013 – 2016

Blanding 2Naturfargegruppa i Norges Linforening ble dannet 19. januar 2013 med bakgrunn i at linforeningen ønsket å satse på grupper med spesialinteresser innenfor ulike områder når det gjelder dyrking, beredning og bruk av lin. I første omgang meldte 8 personer fra Østfold, Vestfold, Akershus, Oslo og Hedmark sin interesse for plantefarging og trykking på lin. Noen er falt fra, andre er kommet til slik at

Naturfargegruppa i 2016 består av 13 medlemmer som møtes til praktisk arbeid med farging og drøftinger og dokumentasjon av resultater. De fleste medlemmene kommer fra Vestfold og det er der gruppa har de fleste møtene og fargedagene.
Lotte Rasmusdatter var den som fikk i oppdrag å dra i gang gruppa. Hun ble også valgt til gruppas
første leder. I 2014 overtok Hildegunn Eggum som leder.
Helt fra starten av har det ligget føringer på at medlemmene av gruppa både skulle jobbe med å tilegne seg kunnskap og formidle kunnskapen videre til andre.

I 2014 var Naturfargegruppa så heldig å få midler fra Sparebankstiftelsen til innkjøp av studiemateriale og utstyr til farging. Utstyret har gjort det mulig å farge mange sammen på praktiske fargedager, kurs og demonstrasjoner.

Temaer som Naturfargegruppa har jobbet med er:
 Tradisjonelle og organiske kyper med indigo og vaid
 Krapp
 Utprøving av gulfarger
 Overfarging til grønt og lilla
 Lav
 Forbehandling av lin som skal farges

Fra 2013 – 2016 har medlemmer av naturfargegruppa forsøkt å dele kunnskapen om farging på lin
gjennom utstillinger eller demonstrasjoner på en rekke åpne arrangementer som:
20140903_172415 Markedsdagene på årsmøtene i NLF
 Fargedag i Botanisk Hage
 Middelalderfestivaler i Hamar og Tønsberg.
 Seinsommerfestivaler på Våle Prestegård
 Sommeraktiviteter på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg
 Liv og røre på Veien Kulturminnepark
 Dyrskun i Seljord

I tillegg har medlemmer av gruppa holdt kurs i blåfarging og i vask- og forbehandling av lin som skal
farges. To av medlemmene har våren 2016 også vært medlærere på kurs i soppfarging på lin i Norges
Sopp- og Nyttevekstforening.

I løpet av tiden som vi har holdt på, har vi fått mer kjennskap til det arbeid som er gjort på
plantefarging av cellulosefibre de siste årene. Selv om farging på cellulosefibre er et lite kjent område
for hobbyfargere i Norge, er det mange som forsker på plantefarging i resten av verden og mange
som bruker plantefarging til sitt håndverk.

I naturfargegruppa ser vi tilbake på mange spennende fargedager de tre første årene og gleder oss til nye prosjekter.

Av Hildegunn Eggum

Styret 2016

Verv Navn telefon Epost adresse
Leder Anne Holth Larsen 900 30 589 anne.holth.larsen@gmail.com
Kasserer/Medlems-register Maigull Appelgren 415 21 292 mamarapp@online.no
Sekretær/Redaktør Anne Sofie Brønn 934 87 506 anne.sofie.bronn@sf-nett.no
Styremedlem Kathrine Holmegård Bringsdal 416 28 189 kathrine.bringsdal@outlook.com
Styremedlem Kristina Bjureke 952 00 804 kristina.bjureke@nhm.uio.no
Varamedlem 1 Anne Grete Friberg 911 55 729 friberg@online.no
Varamedlem 2 Unni Gardsjømoen 63 98 76 20 unni.garsjomoen@blindeforbundet.no
Valgkomite Gro Finnes Klev 480 07 839 gro.klev@lyse.net
Valgkomite Hanne Gjendem 974 60 304 hanne@hanne-gjendem.no
Revisor Hege Brit Randsborg hera@arkivverket.no
Beredningskontakt for
maskinell beredning
Hanne Gjendem 974 60 304 hanne@hanne-gjendem.no

Dyrking av lin, fiberlin

Dyrkingsveiledning for fiberlin

Linfrø

Linfrø

Veldrenert moldholdig lettleire er den beste jordarten for lindyrking. Mellomleire og siltjordarter går også bra, men ren sandjord, stiv leire og myrjord anbefales ikke. Kalktilstanden må være god med pH på 6-7. Jorda bør være mest mulig ugrasfri. Det bør gå 6-8 år mellom hver gang en dyrker lin på samme sted.

Lin har små frø og skal derfor såes grunt, ikke mer enn 2-3cm dypt. Et godt såbed og tidlig såing er avgjørende for utviklingen av et tett bestand som gir mye fiber av god kvalitet.

Såmengden bør være 12-13 kg/daa (12-13 g/m2). Det gir et tett bestand med lange rette stengler uten forgreininger. Høyere planteantall gir finere kvalitet, men større fare for legde(at planten legger seg).

Små arealer til husflidsformål kan rakes flere ganger før en breisår for hånd. Etterpå molder en ned frøet med en lett raking eller harving. Det bør alltid tromles til slutt for at frøet skal få kontakt med den fuktige jorden under og spire raskt og jevnt. Er det svært tørt ved såing, kan vanning i løpet av de tre første dagene være nødvendig for å sikre god og jevn oppspiring. Ved sterk forsommertørke kan det også være aktuelt med vanning. For mye vann fører imidlertid til for rask vekst som gir svak fiber og legde.

Mest mulig ugrasfri jord er viktig da linplantene konkurrerer dårlig med ugras. Tidlig og grunn såing øker imidlertid konkurranseevnen. Ved dyrking i mindre målestokk er luking å anbefale. Luking utføres når plantene er 5 cm lange og fortsatt tåler å bli tråkket på. Det kan være nødvendig å gå over en gang senere i sesongen for å fjerne langt ugras som meldestokk o.l.

For å hindre legde, kan en spenne sauegjerde over det nysådde bedet. Gjerdet kan flyttes oppover ved å hefte det på stokker hvor det er spiker i forskjellig høyde.

Linforeningen anbefaler økologis dyrking av fiberlin. Dersom en ønsker å gjødsle, kan en for eksempel bruke aske.

HØSTING, fiberlin har vekstid på 3 måneder

Jo tidligere linet høstes, desto bedre blir fiberkvaliteten og desto mindre frøavling får en. Ønskes både fullgod frøavling og fullgod fiber bør linet høstes på gulmodningsstadiet, dvs. 30-35 dager etter fullblomstring. Stengelen har da skiftet farge fra gulgrønn til gul, bladene har falt av halvveis oppover stengelen og frøkapslene er blitt harde og gyldenbrune. Linplantene høstes ved å rykke dem opp med røttene. Dette gjøres for å få lengst mulig fiber og jevn røyting. Linet legges på bakken etter hvert som en rykker. Etterpå bindes det i bunter med ca 15cm diameter. Stengene må være parallelle og rotendene jevne. Så skal linet tørkes før en risper av frøene og legger linet til røyting.

Linforeningen har mer detaljerte beskrivelser for stadiene av prosessen: dyrke, røyte, bråke, skake, hekle og spinne.