Kommende hendelser

Logg inn

Abonner på nettstedet via epost

Legg inn din eposadresse her for å abonnere og motta varsler om nye innlegg pr epost..

Bli med blant 56 andre abonnenter

Dyrskun 2016, linforeningen er med

Dyrskun 2011 Minda bråker og Mette spinnerDYRSKU´N I SELJORD 150 ÅR

På hjemmesiden til Dyrsku´n skriver de:

I 150 år har det vore Dyrskue i Seljord. I 2016 er det duka for eit stort jubileum for eit av Noregs største og eldste arrangement. Dyrsku´n i Seljord er kjent langt utivi Telemark som eit godt etablert varemerke for kultur og tradisjon. Kva hadde Seljord, Telemark og norsk landbruk vore utan Dyrsku´n? Dyrsku´n er der fortida møter notida, og me ønskjer samtidig å sjå inn mot framtida. I 2016 skal me feire 150 år med brask og bram. Det skal merkast i heile kongeriket at Dyrsku´n fyller år”.

2014 Sveinung skaper interesseDet er blitt en tradisjon at Norges Linforening deltar på Dyrsku´n i Seljord. Dette gir oss en flott mulighet til å formidle kunnskapen og gleden ved lin til et stort publikum. Ca 90 000 mennesker er innom Dyrsku´n i løpet av de tre dagene arrangementet varer!

Linforeningen har stand på Sterke Nils-tunet – et område hvor det er samlet gamle, tradisjonelle håndverk. Vi viser beredning av lin og linprodukter. Noen medlemmer har også linprodukter til salgs. Vask og stell av lin er i fokus og vi selger såpespon til linvasken.

Vi vil også i år bo på ”Kunstlåven”, tilhørende Seljord kunstforening, sentralt i Seljord. Dette er trivelig og sosialt. Diskusjonene er mange og vi lærer av hverandre, ikke bare om lin.

Sett av dagene 9. – 11. september og bli med oss. Du kan delta én eller flere dager etter ønske.

Meld fra til annesofiebronn@gmail.com

Alle kan bidra med noe – ikke mange av oss er eksperter!

 

NATURFARGEGRUPPA 2013 – 2016

Blanding 2Naturfargegruppa i Norges Linforening ble dannet 19. januar 2013 med bakgrunn i at linforeningen ønsket å satse på grupper med spesialinteresser innenfor ulike områder når det gjelder dyrking, beredning og bruk av lin. I første omgang meldte 8 personer fra Østfold, Vestfold, Akershus, Oslo og Hedmark sin interesse for plantefarging og trykking på lin. Noen er falt fra, andre er kommet til slik at

Naturfargegruppa i 2016 består av 13 medlemmer som møtes til praktisk arbeid med farging og drøftinger og dokumentasjon av resultater. De fleste medlemmene kommer fra Vestfold og det er der gruppa har de fleste møtene og fargedagene.
Lotte Rasmusdatter var den som fikk i oppdrag å dra i gang gruppa. Hun ble også valgt til gruppas
første leder. I 2014 overtok Hildegunn Eggum som leder.
Helt fra starten av har det ligget føringer på at medlemmene av gruppa både skulle jobbe med å tilegne seg kunnskap og formidle kunnskapen videre til andre.

I 2014 var Naturfargegruppa så heldig å få midler fra Sparebankstiftelsen til innkjøp av studiemateriale og utstyr til farging. Utstyret har gjort det mulig å farge mange sammen på praktiske fargedager, kurs og demonstrasjoner.

Temaer som Naturfargegruppa har jobbet med er:
 Tradisjonelle og organiske kyper med indigo og vaid
 Krapp
 Utprøving av gulfarger
 Overfarging til grønt og lilla
 Lav
 Forbehandling av lin som skal farges

Fra 2013 – 2016 har medlemmer av naturfargegruppa forsøkt å dele kunnskapen om farging på lin
gjennom utstillinger eller demonstrasjoner på en rekke åpne arrangementer som:
20140903_172415 Markedsdagene på årsmøtene i NLF
 Fargedag i Botanisk Hage
 Middelalderfestivaler i Hamar og Tønsberg.
 Seinsommerfestivaler på Våle Prestegård
 Sommeraktiviteter på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg
 Liv og røre på Veien Kulturminnepark
 Dyrskun i Seljord

I tillegg har medlemmer av gruppa holdt kurs i blåfarging og i vask- og forbehandling av lin som skal
farges. To av medlemmene har våren 2016 også vært medlærere på kurs i soppfarging på lin i Norges
Sopp- og Nyttevekstforening.

I løpet av tiden som vi har holdt på, har vi fått mer kjennskap til det arbeid som er gjort på
plantefarging av cellulosefibre de siste årene. Selv om farging på cellulosefibre er et lite kjent område
for hobbyfargere i Norge, er det mange som forsker på plantefarging i resten av verden og mange
som bruker plantefarging til sitt håndverk.

I naturfargegruppa ser vi tilbake på mange spennende fargedager de tre første årene og gleder oss til nye prosjekter.

Av Hildegunn Eggum

Styret 2016

Verv Navn telefon Epost adresse
Leder Anne Holth Larsen 900 30 589 anne.holth.larsen@gmail.com
Kasserer/Medlems-register Maigull Appelgren 415 21 292 mamarapp@online.no
Sekretær/Redaktør Anne Sofie Brønn 934 87 506 anne.sofie.bronn@sf-nett.no
Styremedlem Kathrine Holmegård Bringsdal 416 28 189 kathrine.bringsdal@outlook.com
Styremedlem Kristina Bjureke 952 00 804 kristina.bjureke@nhm.uio.no
Varamedlem 1 Anne Grete Friberg 911 55 729 friberg@online.no
Varamedlem 2 Unni Gardsjømoen 63 98 76 20 unni.garsjomoen@blindeforbundet.no
Valgkomite Gro Finnes Klev 480 07 839 gro.klev@lyse.net
Valgkomite Hanne Gjendem 974 60 304 hanne@hanne-gjendem.no
Revisor Hege Brit Randsborg hera@arkivverket.no
Beredningskontakt for
maskinell beredning
Hanne Gjendem 974 60 304 hanne@hanne-gjendem.no

Dyrking av lin, fiberlin

Dyrkingsveiledning for fiberlin

Linfrø

Linfrø

Veldrenert moldholdig lettleire er den beste jordarten for lindyrking. Mellomleire og siltjordarter går også bra, men ren sandjord, stiv leire og myrjord anbefales ikke. Kalktilstanden må være god med pH på 6-7. Jorda bør være mest mulig ugrasfri. Det bør gå 6-8 år mellom hver gang en dyrker lin på samme sted.

Lin har små frø og skal derfor såes grunt, ikke mer enn 2-3cm dypt. Et godt såbed og tidlig såing er avgjørende for utviklingen av et tett bestand som gir mye fiber av god kvalitet.

Såmengden bør være 12-13 kg/daa (12-13 g/m2). Det gir et tett bestand med lange rette stengler uten forgreininger. Høyere planteantall gir finere kvalitet, men større fare for legde(at planten legger seg).

Små arealer til husflidsformål kan rakes flere ganger før en breisår for hånd. Etterpå molder en ned frøet med en lett raking eller harving. Det bør alltid tromles til slutt for at frøet skal få kontakt med den fuktige jorden under og spire raskt og jevnt. Er det svært tørt ved såing, kan vanning i løpet av de tre første dagene være nødvendig for å sikre god og jevn oppspiring. Ved sterk forsommertørke kan det også være aktuelt med vanning. For mye vann fører imidlertid til for rask vekst som gir svak fiber og legde.

Mest mulig ugrasfri jord er viktig da linplantene konkurrerer dårlig med ugras. Tidlig og grunn såing øker imidlertid konkurranseevnen. Ved dyrking i mindre målestokk er luking å anbefale. Luking utføres når plantene er 5 cm lange og fortsatt tåler å bli tråkket på. Det kan være nødvendig å gå over en gang senere i sesongen for å fjerne langt ugras som meldestokk o.l.

For å hindre legde, kan en spenne sauegjerde over det nysådde bedet. Gjerdet kan flyttes oppover ved å hefte det på stokker hvor det er spiker i forskjellig høyde.

Linforeningen anbefaler økologis dyrking av fiberlin. Dersom en ønsker å gjødsle, kan en for eksempel bruke aske.

HØSTING, fiberlin har vekstid på 3 måneder

Jo tidligere linet høstes, desto bedre blir fiberkvaliteten og desto mindre frøavling får en. Ønskes både fullgod frøavling og fullgod fiber bør linet høstes på gulmodningsstadiet, dvs. 30-35 dager etter fullblomstring. Stengelen har da skiftet farge fra gulgrønn til gul, bladene har falt av halvveis oppover stengelen og frøkapslene er blitt harde og gyldenbrune. Linplantene høstes ved å rykke dem opp med røttene. Dette gjøres for å få lengst mulig fiber og jevn røyting. Linet legges på bakken etter hvert som en rykker. Etterpå bindes det i bunter med ca 15cm diameter. Stengene må være parallelle og rotendene jevne. Så skal linet tørkes før en risper av frøene og legger linet til røyting.

Linforeningen har mer detaljerte beskrivelser for stadiene av prosessen: dyrke, røyte, bråke, skake, hekle og spinne.

 

Dyrking av lin, oljelin

Dyrking av oljelin    

Linfrø

Linfrø

 

Oljelin kan stort sett dyrkes på samme jordtyper som bygg. Oljelin har imidlertid ikke så kraftig rotsystem, så jord med dårlig vannholdingsevne (lett jord) bør unngås. Kalktilstanden bør være god med pH på 6,5. Jorda bør være mest mulig ugrasfri. Særlig kveke og annet flerårig rotugras konkurrerer effektivt med linplantene.

Oljelin kan passes inn praktisk talt hvor som helst i et normalt vekstskifte. Forgrøder som etterlater jorda med lite ugras er gunstig. Poteter og korn regnes som de beste forgrødene. Lin kan selv være en god forgrøde for andre kulturer. På grunn av vekstfølgesjukdommer bør det gå 6-8 år mellom lindyrking på samme skifte.

Vanlig såmengde er 6-8 kg/daa, eller 6-8 g/m2. Et jevnt og finsmuldret såbed, og tidlig og grunn såing, er grunnlaget for en jevn og god oppspiring. Dette er avgjørende for utvikling av et tett bestand som konkurrerer effektivt med ugras. Oljelin krever et finsmuldret såbed der mest mulig av jordfuktigheten er bevart. For å få til dette anbefales høstpløying eventuelt med furepakkere og harving om høsten, for at vårarbeidingen kan kunne gjøres grunnere og med større presisjon.

Tromling før såing kan være nødvendig hvis såbedet er løst. Linfrøet er smått så det er viktig at sådybden ikke er mer enn 2-3 cm. Større sådybde gir forsinket og ujevn oppspiring. Tromling etter såing anbefales. Oljelin bør såes så tidlig som mulig etter at jorda er blitt laglig. Siste frist er første uka i mai. Seinere såing kan gi innhøstingsproblemer pga. sein modning. God vanntilgang (vanning) utover våren og forsommeren og varm og solrik ettersommer kan kompensere for en noe seinere såtid. Tidlig såing gir best muligheter for jevn oppspiring og god konkurranseevne overfor ugras.

Oljelin har større krav til gjødsling enn fiberlin, men mindre krav til N-gjødsling enn korn og andre oljevekster. Norm-gjødslingen ligger i intervallet 7-10kg N pr daa,(7-10 g pr m2) avhengig av forgrøde og jordart.

Behovet for tilførsel av P og K avhenger av innholdet i jorda. Normalbehovet er 3-4 kg P og 5-6 kg K pr. daa. God fosfortilgang er viktig for frøsetting og modning av stengelen.

Gjødselen spres og harves ned før såing eller det brukes kombimaskin. N-gjødslingen kan med fordel deles i to like store menger, særlig ved meget tidlig såing. Den andre gjødslingen foregår da like etter at plantene har kommet opp. Sein N-gjødsling må unngås, da det kan gi forlenget blomstringsperiode og sein og ujevn modning..

Ugrasharving eller luking på småproduksjon når linplantene har nådd en høyde på 5-7 cm.

Oljelin krever jevn, men ikke overflødig vanntilgang i veksttida. Er det svært tørt ved såing, kan vanning være nødvendig for å sikre god og jevn oppspiring. På grunn av grunt rotsystem er oljelin sterkt utsatt ved forsommertørke. Vannbehovet er størst fra ca. 10 dager før begynnende blomstring (ca. 15. juni) fram til 15 dager etter avsluttet blomstring (ca. 15. august). I år med forsommertørke vil det derfor være behov for vanning i løpet av andre halvdel av juni. Oljelinen begynner å blomstre i måneds- skiftet juni/juli og har blå blomster. Blomstringsperioden er på 4-5 uker.

Oljelin har et markant varmebehov for å nå full utvikling når en skal presse frøene til å få linolje. Den trenger mer enn 120 dager til modning og er altså senere enn hvete.

Normal høstetid for oljelin er i begynnelsen av september. I våte år kan modningen bli sterkt forsinket. Åkeren er treskemoden når frøkapslene er brune og tørre, og frøene rasler i kapslene. Oljelin skjæres og deretter tørkes. For de som ønsker å brukes kapslene til dekorasjoner, er det vanlig å skjære linet når kapslene fortsatt er grønne.

Beskrivelse av dyrking av oljelin er forkortet etter artikkel av Jan Ferstad

Linforeningen har mer detaljerte beskrivelser for stadiene av prosessen: dyrke, røyte, bråke, skake, hekle og spinne.

 

 

 

 

 

 

Hantverksdag i Glimåkra

15 håndverkere har utstilling.

Skånelin viser beredning.

Les mer på http://www.vavmuseum.se/index.php/utstallningar/item/hantverksdag-i-glimakra

Nå skal lin bunadskjorte vaskes og stelles

019Bunadskjorta skal vaskes med såpespon og strekkes og glattes, ikke strykes. Kjøp såpespon av linforeningen ved å gå inn på KONTAKT OSS og send melding, eller send epost direkte til: anne.holth.larsen@gmail.com

Liten pose koster kr. 50,- og stor kr. 100,-.

Du får forklaringer med på kjøpet, hvordan du steller de forskjellige linproduktene. Les mer om vask av bunadskjorte under -> LIN -> VASK OG STELL

Linfrø kan kjøpes fra Norges Linforening

Linfrø, fiber- og oljelin

Linfrø, fiber- og oljelin

Lag deg en linåker eller dyrk lin i potte

Kjøp frø av fiberlin eller oljelin av god kvalitet for norske forhold.

Kontakt Anne Holth Larsen, epost anne.holth.larsen@gmail.com

Reseda

Her kommer det stoff senere.

Forbehandling

Her kommer det stoff senere.