En kveld med demonstrasjon av ulike fiberplanter i Urtehagen i Botanisk hage.
Kunnskapen og bruken av fiberplanter bygger en bru mellom natur og kultur. Denne kvelden vil vi ta for oss både planter som har blitt brukt i Norge, men også i andre land: lin, nesle, ramie, geitrams, bomull, agave, hamp, jute og andre arter. Du kan prøve selv å bråke, skake og hekle lin.
Bruksområder for lin
Noen av bruksområdene for lin er garn, tau, tekstil, tapeter, lerret, fiberplater, isolasjon, matolje, kokt linolje, i brødbakst, i frokostblandinger, dyrefôr og rustbehandling. Frøskallet inneholder mye slim, og linfrø brukes som avføringsmiddel. Frøhviten er rik på linolje, med umettede fettsyrer. Linfrøene inneholder 30-40 % olje. De er rike på protein og omega-3 og -6-fettsyrer. Linolje har et høyt innhold av de umettede fettsyrene linol- og linolensyre. Den brukes i kremer, salver og såpe. Oljen brukes som bindemiddel i maling på bygninger og skip, i interiør og på møbler. Blandet med terpentin, fyllstoffer og pigmenter blir blandingen lett å stryke ut. Når løsemiddelet er fordampet, størkner linoljen og binder fargen. Linolje tørker raskt og er bestandig mot vær og vind.
Lindyrking i Norge
Lin var viktig i det gamle jordbrukssamfunnet. Ved siden av ull var det linet som ga materialer til klær, tekstiler og tauverk. Praktisk talt hver gård dyrket lin til husbehov, og det ble betalt skatt av lin, som av andre viktige jordbruksprodukter.
På midten av 1800-tallet gikk lindyrkingen sterkt tilbake. Konkurranse med importert bomull, jordbrukets overgang fra selvbergings- til handelsjordbruk og færre som arbeidet på gårdene, er noen av årsakene. Beredning av lin er meget arbeidskrevende når alt skal gjøres for hånd og med enkle redskaper.
Etter at Nyttevekstforeningen ble stiftet i 1902, varte det ikke lenge før den begynte å arbeide for å gjenopplive lindyrkingen. Foreningen drev opplysningsarbeid, formidling av såfrø og planlegging av linberedningsverk og spinnerier. Hvam forsøksgård på Romerike drev med sorts- og gjødslingsforsøk. På Moelv ble et lite linverk etablert.
Lindyrkingen fikk et større oppsving i Sverige og Danmark i 1930-årene. Ett av Europas mest moderne linberedningsverk lå i Laholm i Sør-Sverige.