Fra Tribus av Gabriella Göransson

Billedkunstnerne i Oslo og Akershus(BOA)

Carl Martin Hansen: SWAY og

Gabriella Göransson: TRIBUS

stiller ut i Galleri BOA, Rådhusgata 19, 0158 Oslo.

Åpningstider: 11. august – 11. september 2016, torsdag – søndag, kl 12:00 – 16:00.

Vernissage er torsdag 11. august, kl 18 00.

Torgeir Rebolledo Pedersen leser egen poesi under åpningen.

Utdrag fra katalogteksten: 

Fra lin til papir, fra papir til fortellinger

– tanker om installasjonen Tribus

Gabriella Göransson er en kunstner som uttrykker seg fullt og helt gjennom papir. Slik har det vært i en årrekke. Papir er hennes virkefelt, hennes pasjon. Det er selve omdreiningspunktet, det sentrum hvor alt springer ut fra. I fibrene ligger kimen til det skjøreste fragment og det røffeste objekt. I hennes hender blir stivnet papirmasse liv og bevegelse. Hun arbeider gjerne med kombinasjoner og forbindelser mellom objekter, og installerer dem enten på vegg eller på gulv.

Gabriella Göransson utforsker kontinuerlig sitt felt. Dette er også en del av drivkraften for utviklingen av Tribus, hennes siste prosjekt – en installasjon av store flak gjort av linfiber.

Tribus er annerledes. Det er som om lettheten og de ulike rytmiske forskyvningene i mange av Gabriella Göranssons tidligere installasjoner er blitt omformet til en mer jordbundet situasjon. Papirobjektene som utgjør Tribus har i seg linens varmbrune sjatteringer, fra lyst til mørkt på fargeskalaen. Her og der henger rester av lintråder fast i overflaten, som tuster av vegetasjon. Det forsterker inntrykket av jord og landskap. Hvert objekt er dessuten et oppsamlingssted for alt som skjedde underveis i prosessen – fra papirmasse til papirflak. Alle vridninger, bøyninger, spenn og folder vitner om noe mellom smerte og lyst, som om veien fram til den endelige formen eksponerer hendelsesrike, nesten eksistensielle endringer.

Tribus betyr stamme. Det er egentlig et uttrykk fra biologien, og betegner beslektede grupper av organismer. Gabriella Göranssons Tribus gir da også en opplevelse av slektskap og tilhørighet. Hver del er unik og kan oppleves for seg, men det er kanskje først og fremst i forbindelsene mellom dem, idet likhet og forskjeller blir synlige, at vi virkelig entrer installasjonen. Den åpner seg opp for oss som en metaforisk og sårbar tilstand, som om Tribus tilbyr et stemningsleie vi ikke for ofte tar i bruk. Tribus er erfaringstung og nesten brutal direkte i summen av sine rynker, revner og sår, nærmest som et speil for livet selv.
Selv når vi ser dem for første gang, er det som om vi har sett dem før. Som om de åpner opp skjøre koblinger på tvers av dimensjoner, og kommer til oss fra en nesten glemt, men felles fortid. Møtet med dem åpner samtidig opp for hva hver og en av oss bærer på av personlige minner. Slik kobler Tribus sammen både det kollektive og det individuelle.

Gabriella Göransson arbeider alltid for at tittel og prosjekt skal stå i et virksomt forhold til hverandre. For henne er det viktig at dette forholdet ikke stenger for mottakerens selvstendige fortolkningsrom. I valget av tittel gir hun arbeidet en retning, og setter opplevelsen fri. Også Tribuser drevet fram med denne tanken i bunn – at installasjonen skal være en inkluderende hendelse med en åpen ramme.

Tribus er på mange måter et tegn i tiden. Mange av oss søker kunst som gir oss et metaforisk verktøy for å kunne sortere tanker og følelser rundt det å være menneske i dag. Tribus er et arbeid med slike kvaliteter.

Se også www.goransson.no